Fokus – hva leter DU etter?

Hva leter du etter? Hva har du mest fokus på i løpet av dagen? En liten snuoperasjon på eget fokus kan gi energi du ikke ante du hadde. Kan du huske tilbake da du var ganske ung? Til den tiden hvor du var stormforelsket, og vedkommende kjørte hvit Volvo 240. Hvor mange slike hvite Volvo240 så du ikke da? Jeg tør vedde på at du så dem nær sagt overalt. Kanskje jobbet du i sommer med å ta sertifikat på tung sykkel? Jeg tipper at du ganske ofte tenkte at i sommer må det være ekstra mange mc-folk på veiene?

Hjernen vår er en fantastisk innretning! Det er ufattelig hva denne kroppsdelen kan. Og fortsatt er det så mye vi ikke vet om hjernen og dens egenskaper. Men, noe av det vi vet er at den kan trenes. Vi kan trene mentalt, og på den måten være med å styre hvilke oppgåtte «spor» i hjernen som skal bli de største, og dermed de vi helst velger.

Tilbake til alle motorsyklene på veien i sommer, og alle de hvite Volvo240`ene du så som ung. Du var nok mest sannsynlig på stadig «jakt» etter disse. Ditt fokus var rettet mot nettopp Volvo eller motorsykkel, fordi det var det som opptok deg. Så hva om vi øver oss, rett og slett bestemmer oss for hva vi skal lete etter, hva som skal oppta oss? Og hva om vi klarer å gjøre det til en rutine, noe vi gjør hver morgen?

Jeg mener ikke at man bare kan tenke seg ut av kriser, sykdom eller andre svært store utfordringer. Det er mer hverdags-mentaliteten jeg tenker på. Jeg tror ikke jeg er alene om å, altfor ofte, raskt falle i «hva kan gå galt nå» tanker. Det kjennes ofte enklere å se hindringene, det som er ubehagelig eller finne grunner til at man like gjerne kan la være å gjennomføre. Samtidig er jeg helt sikker på at bak enhver hindring ligger det også en ubrukt mulighet! Det er bare det at jeg ikke har sett den enda.

Det beste med dårlig vær er at det går over! Og sånn er det vel med alt annet som kjennes ubehagelig også. Ingenting varer for evig. Hverken det vanskelige, eller det fantastiske. Vi må bare sørge for å nyte det fantastiske mens det er her, og stole på at det vanskelige ikke vil være vanskelig for alltid. Og underveis skal jeg jammen bestemme meg for å lete etter mulighetene, det som kjennes godt, små ting jeg er takknemlig for, huske på menneskene jeg er glad i, og øve hjernen (og meg) til å se mer av alt det fine som ligger her, rett foran oss!

Hvilke «spor» i din hjerne skal få vokse? Hva skal DU lete etter?